søndag 18. januar 2009

En opplevelse litt utenom det vanlige..





















Jeg hadde bestemt meg for å spise noe godt sammen med to av mine klassekamerater en dag. De heter Simon og Axel. Vi dro til Bakgården Både & som etter min mening (uten å ha smakt alle) har byens aller beste hamburger. Vi bestilte mat, og satte oss til bords. Vi jabba en stund og ante fred og ingen fare.

Så skjer det noe som jeg ikke er så vant til i denne settinga; det kommer en ganske velkledd herremann og håndhilser på oss alle tre. Han kaller seg for Ronny. Han setter seg ned ved bordet vårt, etterfulgt av en nokså pinlig taushet. Vi grubla jo fælt på hvem dette kunne være for en fyr. Han tar ordet: "Dere er på akevittlanseringen dere også?". Dette måtte vi jo svare negativt på. Han banner, men sier at han foretrekker å sitte med oss likevel. Han virka litt rusa, mine studiekompiser mente, i ettertid, å ha observert at pupillene var særdeles utvida.

Han forteller at han hadde smakt denne akevitten samme dagen, og hadde flydd til kristiansand omgående for å se om han ville investere i den. Så var det endel snakk om akevitten. Dette skulle bli en fantastisk sensasjon over hele verden, og det var en sånn akevitt som tilogmed damer likte (!). Han virka hyggelig, så vi tok gjerne en samtale om denne vidunderakevitten.

Så etter ei lita stund med jabb, så fant han ut at vi måtte smake på den. Han bestilte fire glass akevitt. Bakgården akevitt het den visst. Maten kom nokså samtidig med akevitten, så jeg sparte min. De andre smakte, og samtykket i at den smakte vanilje osv som han fyren foreslo.
Jeg var jo der for å spise burger, så det gjorde jeg. De andre drakk opp, og han bestilte en flaske med hvitvin og sjenka ivei til kompisene mine.

Det begynte å nærme seg at jeg hadde spist opp, og Ronny ble utålmodig. Han ville så gjerne høre min mening om akevitten, for jeg hadde visstnok så ærlig fjes. Jeg drakk cola til maten. Det passa dårlig mente han. Jeg måtte drikke noe vann før jeg smakte på akevitten. Han virka utålmodig og skreik til servitøren at vi måtte ha et glass vann. Før vi rakk å få det, så måtte jeg smake alikevel. Jeg smakte, det smakte sprit, og han begynner å spørre meg ut. Smakte det vanilje? "Ja." smakte det kanel? Den dro jeg litt på, og før jeg fikk svart, så ropte han "Nei, for det gjør den ikke! Haha, jeg visste at du var ærlig!!"

Etter jeg hadde drukket opp akevitten, så syns han jammen at alle rundt bordet skulle få seg en øl også. Jeg hadde ikke planer om å drikke denne kvelden, men når han spanderte.. Vanskelig å si nei. Fantes ikke nei i våre munner. Jeg begynte å nesten føle meg litt brisen, og det gjorde tydeligvis vår nye venn også, for nå gikk han over i å bable erkesludder på høyt nivå. Han lekte b.l.a at Axel var dama hans, holdt rundt ham og slikket ham på jakka. Han pressa meg til å smake på hvitvinen. Det var nok tull, men han sa han skulle slå til meg om jeg ikke drakk. Han fortalte også om barndommen sin, som hadde gått ut på å lage heimert til et lite øysammfunn et sted på vestlandet. Noe om at han hadde kjørt en dyr motorsykkel til videregående skole.

Han hadde vært ute og røykt med Simon og da hadde han fortalt at han hadde vært sjef for X-team et eller annet sted, og at det var de som tok seg av vold og annen moro for Bandidos. Etterhvert så ble han såpass rusa at han rambla om masse ting som vi ikke skjønte stort av. B.l.a mente han å dra kjensel på meg og sa at han "visste om Eli, og at han støttet avgjørelsen hennes.." Vi vekslet noen blikk oss imellom, drakk opp øla, takket høflig nei til en ny runde og la ivei.

Jeg pingla ut, for de to andre virka litt hyppe på å fortsette byturen. Alle var enige om at når det kom til akevitt, så er "Bakgården akevitt" absolutt å foretrekke!

torsdag 15. januar 2009

Dette er en drøm jeg hadde i natt.


jeg drømte at jeg hadde en utvekst. Noe a la en kvise. Så tenkte jeg "den skal jeg fjerne", så dro jeg litt i den. Det viser seg at det er en slags plante. En lang slyngplanteaktig sak som har vokst inni meg. Så jeg drar den ut, drar og drar. Til slutt så føler jeg at nå er den ute,

men tror du ikke det er en liten bit til?

Joda, drar og drar igjen. Til slutt løsner den også.

Så er det faktisk nok en siste bit.. Jeg drar den ut, og den er ikke så lang. Det er en blomst..

Akkurat som en blomst med små klokker på, små fine hvite klokker..

torsdag 8. januar 2009

Tales from the sauna..


Jeg trener en tre ganger i uka. Etter treninga liker jeg å sette meg i et varmt rom. Rommet kalles badstu. Når man sitter i badstu, så er det så varmt at man svetter, og når man svetter, så blir man rensa. Det sier ihvertfall noen folk. Badstu er digg!

Jeg har aldri drevet med trening i helsestudio før, og derfor lurer jeg naturligvis på hvordan man skal oppføre seg der. Uskrevne regler og så videre. En ting jeg har lagt merke til, er at det ikke er fryktelig naturlig å komme i snakk med folk der man trener. Det tilhører sjeldenheten at man snakker med noen fremmede, men i badstua derimot, der snakker man gjerne. Det som kommer under her, er sammendrag av en sånn samtale:

Jeg har hatt en ganske hard økt til å være meg, jeg har sykla som en gal, løfta mer enn stengene (!) og brynt meg på diverse apparater. Jeg dusjer litt, og går inn i badstua. Jeg merker at den ikke er så dampende varm som jeg foretrekker, så jeg tar opp sinkbøtta som står der inne, går ut i dusjen og fyller den med vann.

Nesten i det jeg får satt meg til i badstua og plukket opp bladet som ligger der, så går døra opp og en kar kommer inn og setter seg vedsiden av meg. Han ser betydelig eldre ut enn meg, kanskje mellom 36 og 42 år, han har sorte ringer under øynene og nokså normal bygning. "Hrm, kremt! Jeg syns det så så deilig ut å ta litt badstu da du kom der med bøtta, kremt!". Jeg svarte samtykkende på dette, badstu er ganske behagelig.

Jeg ser ned på bladet, og skjønner raskt at det er en deilig utgave av "Kamille" jeg skulle til å lese på. Det var en ekstremt herpa utgave av denne ukas versjon. Typisk sånn at det hadde vært blaut og tørka igjen en fire fem ganger. For de uinvidde er "Kamille" et blad som er skreddersydd, evt. forsøksvis skreddersydd, for litt alternative middelaldrende kvinner. Typen blad som har "Spektralsteiner! -Det nye innen meditasjonsselvterapi". Jeg er ikke så veldig i den målgruppa. Jeg la det fra meg, og han så forsida. "Kremt, hrm, så du leser Kamille?". Jeg forklarte at det ikke var denslags jeg kjøpte, men at jeg hadde plukka det opp siden det var det eneste bortsett fra bøtta som lå der. Vi snakka ikke mer om bladet, men derimot hva slags trening vi drev med o.l, sikkert ganske vanlig badstupreik for de som er vant med det.

Jeg kom til et punkt der jeg følte det var nok badstu, og gjorde meg klar til å gå ut akkurat idet min badstukollega pensa over diskusjonen på bananer. Han foretrakk de grønne, faste og unge. Jeg sa at jeg likte modne bananer. Gule, men ikke for brune. Jeg gikk ut i dusjen, og fyren ville plutselig også dusje, mens han fortsatte å bable. Jeg gikk over i "jada, joda, neida, okå"-modus. Jeg ble ferdig med å dusje -han ble ferdig med å dusje. Jeg kledde meg (relativt fort), han ble ferdig med å kle seg så godt som samtidig som meg. Jeg gikk opp trappa med ham hakk i hel. Jeg dro ut og låste opp sykkelen, og skimtet i øyekroken en ensom skikkelse som stod i innganga og speida.

mandag 1. desember 2008

Åh, herremann nå begynner det!!


Hei du som leser dette! Jeg tipper det ikke er mange av deg, for å si det sånn. Det er ikke snakk om å dele ut flyers i sentrum av en stor by.

For å ta det nesten først; jeg har ikke planer om å dø med det første. Hvis man er god til å tolke mye, som meg selv, så kunne en av de sikkert 8 tolkningene av overskriften være at det kunne vært noe jeg tenkte mye på, å dø. Det tror jeg faktisk at jeg ikke tenker over gjennomsnittlig på. Noe som er skremmende, er at jeg har tenkt mer på å miste håret i relativt ung alder enn å dø. Vi kan veie det opp mot hverandre.

Sånn, nå har jeg gjort det. Ånei! Jeg tar livet for gitt, så for gitt at elendige kosmetiske ting som hår kommer før selveste livsoppholdelsen. Tragikomisk. Selv om jeg gjorde den refleksjonen akkurat nå, så har jeg faktisk gjort noe med livsførselen min. Her følger det fantastisk nok en liste:

1. Jeg har slutta å spille pengespill. (For de som ikke kjenner meg; DRIT I Å LESE DENNE BLOGGEN!, neida! For himmelens skyld les videre, men med viten om at jeg var spillegal før. Såpass spillegal at livet mitt var ganske kjipt å leve. Automater, internettgamling, skrapelodd, lotto -you name it..

2. Jeg har slutta å røyke. (Jeg røykte endel før. Mye i perioder, mindre i andre.)

3. Jeg har prøvd å begynne å trene. Jeg tar situps hver kveld før jeg legger meg og har medlemskort på et treningsstudio som jeg har hatt i rundt 1,5 år, men har begynt å bruke det MINST en dag i uka. Jeg har lyst på synlige muskler og bedre form.

4. Jeg har begynt å kikke på kostholdet mitt, og sett at jeg stapper i meg masse elendige saker. Det må det bli en slutt på. For øyeblikket går det mye i kylling, egg, bananer og sånne ting.

5. Jeg har slutta å drikke brus. (Drakk gjerne 2-3, av og til mer liter cola om dagen.)

6. Jeg har, paradoksalt nok, kutta ned på tida jeg sitter og aper meg på dataen uten å gjøre noe fornuftig.

Okå, nå er lista ferdig, for det var alt jeg kom på. Jeg slutta å messe med eksen min, men vet ikke om det passer så veldig på den lista. Jeg gidder ikke å utdype dette noe mer. Ser på det som en litt trist affære egentlig. Så, sånn var det med den saken. Se på den lista likevel! Jeg er faktisk utrolig fornøyd! Massivt!

Jeg kan jo fortelle litt om motivasjonen. Jeg ble plutselig 30 år. Det var sykt. Det var i sommer jeg ble det. Et par uker etter den datoen, så mista jeg visakortet mitt. Da jeg hadde sperra det, så syns jeg det var en god ide å få idiotvisa a la Electron. Nemlig et kort jeg ikke får brukt til nettspill. Wheee! Jeg fikk faktisk en utrolig depressiv periode etter at jeg ikke kunne spille lenger. Alt var galt. Egentlig var ingenting galere enn det pleide, det var bare en ting som var iferd med å rette seg opp.

Når det gjelder røykinga, så har jeg alltid trodd jeg ikke var spesielt avhengig. Jeg røykte liksom bare 10+++ røyk om dagen for gøy. Jeg måtte jo finne ut av om det var tilfelle, og det var det! Jeg trodde egentlig at jeg bare lurte meg sjøl med den teorien. "Jeg kan slutte å røyke når jeg vil." Litt sånn unnskyldning for å fortsette, men nei; løgnen var sann! Ok, jeg hadde kanskje en ting som minna om abstinens: Jeg hadde trøbbel med å sovne en kveld.

Når det gjelder treninga, så har det vel endel med slapphet og endel med våknende forfengelighet å gjøre. Jeg har ikke lyst til å nesten segne om på sofaen hver dag når jeg kommer hjem. Jeg har også lyst til å være fornøyd med åssen jeg ser ut, og som en følge av det utsråle selvtillit som følge av et godt selvbilde.

Brus og kosthold går på det samme. Jeg fikk en dag litt noia for hvordan det så ut INNI kroppen min. Jeg er helt okå på utsida, men med alt vaset jeg har dytta ned kunne det godt tenke seg at systemet kanskje tetta seg endel. Det at jeg skal trene hører jo også med. Kosthold, trening og helse har visstnok noe med hverandre å gjøre ifølge eksperter. Det at jeg har begynt å bry meg er egentlig ganske vittig, i og med at jeg har slengt endel kommentarer til folk som har tatt lignende skippertak tidligere. Unnskyld til dere! Hadde jeg sett meg sjøl nå som jeg er for -si to år siden, så hadde jeg jammenmeg gitt meg en skikkelig skyllebøtte. Jeg må til mitt forsvar si at jeg var ganske teit på det området for to år siden.

Det med internett er jeg ikke helt sikker på om jeg har klart å oppnå enda, så jeg vil ikke utdype dette noe for øyeblikket.

Jeg vurderer å prøve meg på no proteinshake og ekstrakarbogreier, og da fortrinnsvis med sjokoladesmak. Det jeg imidlertid har kommet frem til, er at jeg må rette opp det normale kostholdet først. Nytter liksom ikke å ta ekstragreier i tillegg til frossenpizza og 7-11 ferdigmat.

Et sted i verden, så sitter det ei ung jente og tyller i seg bøttevis med vann. Grunnen til at hun gjør det, er for å kople seg opp til internett via et nettkamera, og vise masse kåte mennesker når hun tisser for penger. Jeg så noe om dette på en idiotisk dokumentar på tvnorge ei gang. Jeg har ikke tenkt på det siden. Akkurat nå dukka det opp igjen. Akkurat nå gjør hun det, og akkurat nå gjør jeg meg ferdig med denne bloggen og reiser meg for å lage meg speilegg med ost.

Ses!