En opplevelse litt utenom det vanlige..

Jeg hadde bestemt meg for å spise noe godt sammen med to av mine klassekamerater en dag. De heter Simon og Axel. Vi dro til Bakgården Både & som etter min mening (uten å ha smakt alle) har byens aller beste hamburger. Vi bestilte mat, og satte oss til bords. Vi jabba en stund og ante fred og ingen fare.

Så skjer det noe som jeg ikke er så vant til i denne settinga; det kommer en ganske velkledd herremann og håndhilser på oss alle tre. Han kaller seg for Ronny. Han setter seg ned ved bordet vårt, etterfulgt av en nokså pinlig taushet. Vi grubla jo fælt på hvem dette kunne være for en fyr. Han tar ordet: "Dere er på akevittlanseringen dere også?". Dette måtte vi jo svare negativt på. Han banner, men sier at han foretrekker å sitte med oss likevel. Han virka litt rusa, mine studiekompiser mente, i ettertid, å ha observert at pupillene var særdeles utvida.

Han forteller at han hadde smakt denne akevitten samme dagen, og hadde flydd til kristiansand omgående for å se om han ville investere i den. Så var det endel snakk om akevitten. Dette skulle bli en fantastisk sensasjon over hele verden, og det var en sånn akevitt som tilogmed damer likte (!). Han virka hyggelig, så vi tok gjerne en samtale om denne vidunderakevitten.

Så etter ei lita stund med jabb, så fant han ut at vi måtte smake på den. Han bestilte fire glass akevitt. Bakgården akevitt het den visst. Maten kom nokså samtidig med akevitten, så jeg sparte min. De andre smakte, og samtykket i at den smakte vanilje osv som han fyren foreslo.
Jeg var jo der for å spise burger, så det gjorde jeg. De andre drakk opp, og han bestilte en flaske med hvitvin og sjenka ivei til kompisene mine.

Det begynte å nærme seg at jeg hadde spist opp, og Ronny ble utålmodig. Han ville så gjerne høre min mening om akevitten, for jeg hadde visstnok så ærlig fjes. Jeg drakk cola til maten. Det passa dårlig mente han. Jeg måtte drikke noe vann før jeg smakte på akevitten. Han virka utålmodig og skreik til servitøren at vi måtte ha et glass vann. Før vi rakk å få det, så måtte jeg smake alikevel. Jeg smakte, det smakte sprit, og han begynner å spørre meg ut. Smakte det vanilje? "Ja." smakte det kanel? Den dro jeg litt på, og før jeg fikk svart, så ropte han "Nei, for det gjør den ikke! Haha, jeg visste at du var ærlig!!"

Etter jeg hadde drukket opp akevitten, så syns han jammen at alle rundt bordet skulle få seg en øl også. Jeg hadde ikke planer om å drikke denne kvelden, men når han spanderte.. Vanskelig å si nei. Fantes ikke nei i våre munner. Jeg begynte å nesten føle meg litt brisen, og det gjorde tydeligvis vår nye venn også, for nå gikk han over i å bable erkesludder på høyt nivå. Han lekte b.l.a at Axel var dama hans, holdt rundt ham og slikket ham på jakka. Han pressa meg til å smake på hvitvinen. Det var nok tull, men han sa han skulle slå til meg om jeg ikke drakk. Han fortalte også om barndommen sin, som hadde gått ut på å lage heimert til et lite øysammfunn et sted på vestlandet. Noe om at han hadde kjørt en dyr motorsykkel til videregående skole.

Han hadde vært ute og røykt med Simon og da hadde han fortalt at han hadde vært sjef for X-team et eller annet sted, og at det var de som tok seg av vold og annen moro for Bandidos. Etterhvert så ble han såpass rusa at han rambla om masse ting som vi ikke skjønte stort av. B.l.a mente han å dra kjensel på meg og sa at han "visste om Eli, og at han støttet avgjørelsen hennes.." Vi vekslet noen blikk oss imellom, drakk opp øla, takket høflig nei til en ny runde og la ivei.

Jeg pingla ut, for de to andre virka litt hyppe på å fortsette byturen. Alle var enige om at når det kom til akevitt, så er "Bakgården akevitt" absolutt å foretrekke!