En opplevelse litt utenom det vanlige..

Jeg hadde bestemt meg for å spise noe godt sammen med to av mine klassekamerater en dag. De heter Simon og Axel. Vi dro til Bakgården Både & som etter min mening (uten å ha smakt alle) har byens aller beste hamburger. Vi bestilte mat, og satte oss til bords. Vi jabba en stund og ante fred og ingen fare.

Så skjer det noe som jeg ikke er så vant til i denne settinga; det kommer en ganske velkledd herremann og håndhilser på oss alle tre. Han kaller seg for Ronny. Han setter seg ned ved bordet vårt, etterfulgt av en nokså pinlig taushet. Vi grubla jo fælt på hvem dette kunne være for en fyr. Han tar ordet: "Dere er på akevittlanseringen dere også?". Dette måtte vi jo svare negativt på. Han banner, men sier at han foretrekker å sitte med oss likevel. Han virka litt rusa, mine studiekompiser mente, i ettertid, å ha observert at pupillene var særdeles utvida.

Han forteller at han hadde smakt denne akevitten samme dagen, og hadde flydd til kristiansand omgående for å se om han ville investere i den. Så var det endel snakk om akevitten. Dette skulle bli en fantastisk sensasjon over hele verden, og det var en sånn akevitt som tilogmed damer likte (!). Han virka hyggelig, så vi tok gjerne en samtale om denne vidunderakevitten.

Så etter ei lita stund med jabb, så fant han ut at vi måtte smake på den. Han bestilte fire glass akevitt. Bakgården akevitt het den visst. Maten kom nokså samtidig med akevitten, så jeg sparte min. De andre smakte, og samtykket i at den smakte vanilje osv som han fyren foreslo.
Jeg var jo der for å spise burger, så det gjorde jeg. De andre drakk opp, og han bestilte en flaske med hvitvin og sjenka ivei til kompisene mine.

Det begynte å nærme seg at jeg hadde spist opp, og Ronny ble utålmodig. Han ville så gjerne høre min mening om akevitten, for jeg hadde visstnok så ærlig fjes. Jeg drakk cola til maten. Det passa dårlig mente han. Jeg måtte drikke noe vann før jeg smakte på akevitten. Han virka utålmodig og skreik til servitøren at vi måtte ha et glass vann. Før vi rakk å få det, så måtte jeg smake alikevel. Jeg smakte, det smakte sprit, og han begynner å spørre meg ut. Smakte det vanilje? "Ja." smakte det kanel? Den dro jeg litt på, og før jeg fikk svart, så ropte han "Nei, for det gjør den ikke! Haha, jeg visste at du var ærlig!!"

Etter jeg hadde drukket opp akevitten, så syns han jammen at alle rundt bordet skulle få seg en øl også. Jeg hadde ikke planer om å drikke denne kvelden, men når han spanderte.. Vanskelig å si nei. Fantes ikke nei i våre munner. Jeg begynte å nesten føle meg litt brisen, og det gjorde tydeligvis vår nye venn også, for nå gikk han over i å bable erkesludder på høyt nivå. Han lekte b.l.a at Axel var dama hans, holdt rundt ham og slikket ham på jakka. Han pressa meg til å smake på hvitvinen. Det var nok tull, men han sa han skulle slå til meg om jeg ikke drakk. Han fortalte også om barndommen sin, som hadde gått ut på å lage heimert til et lite øysammfunn et sted på vestlandet. Noe om at han hadde kjørt en dyr motorsykkel til videregående skole.

Han hadde vært ute og røykt med Simon og da hadde han fortalt at han hadde vært sjef for X-team et eller annet sted, og at det var de som tok seg av vold og annen moro for Bandidos. Etterhvert så ble han såpass rusa at han rambla om masse ting som vi ikke skjønte stort av. B.l.a mente han å dra kjensel på meg og sa at han "visste om Eli, og at han støttet avgjørelsen hennes.." Vi vekslet noen blikk oss imellom, drakk opp øla, takket høflig nei til en ny runde og la ivei.

Jeg pingla ut, for de to andre virka litt hyppe på å fortsette byturen. Alle var enige om at når det kom til akevitt, så er "Bakgården akevitt" absolutt å foretrekke!

Dette er en drøm jeg hadde i natt.

jeg drømte at jeg hadde en utvekst. Noe a la en kvise. Så tenkte jeg "den skal jeg fjerne", så dro jeg litt i den. Det viser seg at det er en slags plante. En lang slyngplanteaktig sak som har vokst inni meg. Så jeg drar den ut, drar og drar. Til slutt så føler jeg at nå er den ute,

men tror du ikke det er en liten bit til?

Joda, drar og drar igjen. Til slutt løsner den også.

Så er det faktisk nok en siste bit.. Jeg drar den ut, og den er ikke så lang. Det er en blomst..

Akkurat som en blomst med små klokker på, små fine hvite klokker..

Tales from the sauna..

Jeg trener en tre ganger i uka. Etter treninga liker jeg å sette meg i et varmt rom. Rommet kalles badstu. Når man sitter i badstu, så er det så varmt at man svetter, og når man svetter, så blir man rensa. Det sier ihvertfall noen folk. Badstu er digg!

Jeg har aldri drevet med trening i helsestudio før, og derfor lurer jeg naturligvis på hvordan man skal oppføre seg der. Uskrevne regler og så videre. En ting jeg har lagt merke til, er at det ikke er fryktelig naturlig å komme i snakk med folk der man trener. Det tilhører sjeldenheten at man snakker med noen fremmede, men i badstua derimot, der snakker man gjerne. Det som kommer under her, er sammendrag av en sånn samtale:

Jeg har hatt en ganske hard økt til å være meg, jeg har sykla som en gal, løfta mer enn stengene (!) og brynt meg på diverse apparater. Jeg dusjer litt, og går inn i badstua. Jeg merker at den ikke er så dampende varm som jeg foretrekker, så jeg tar opp sinkbøtta som står der inne, går ut i dusjen og fyller den med vann.

Nesten i det jeg får satt meg til i badstua og plukket opp bladet som ligger der, så går døra opp og en kar kommer inn og setter seg vedsiden av meg. Han ser betydelig eldre ut enn meg, kanskje mellom 36 og 42 år, han har sorte ringer under øynene og nokså normal bygning. "Hrm, kremt! Jeg syns det så så deilig ut å ta litt badstu da du kom der med bøtta, kremt!". Jeg svarte samtykkende på dette, badstu er ganske behagelig.

Jeg ser ned på bladet, og skjønner raskt at det er en deilig utgave av "Kamille" jeg skulle til å lese på. Det var en ekstremt herpa utgave av denne ukas versjon. Typisk sånn at det hadde vært blaut og tørka igjen en fire fem ganger. For de uinvidde er "Kamille" et blad som er skreddersydd, evt. forsøksvis skreddersydd, for litt alternative middelaldrende kvinner. Typen blad som har "Spektralsteiner! -Det nye innen meditasjonsselvterapi". Jeg er ikke så veldig i den målgruppa. Jeg la det fra meg, og han så forsida. "Kremt, hrm, så du leser Kamille?". Jeg forklarte at det ikke var denslags jeg kjøpte, men at jeg hadde plukka det opp siden det var det eneste bortsett fra bøtta som lå der. Vi snakka ikke mer om bladet, men derimot hva slags trening vi drev med o.l, sikkert ganske vanlig badstupreik for de som er vant med det.

Jeg kom til et punkt der jeg følte det var nok badstu, og gjorde meg klar til å gå ut akkurat idet min badstukollega pensa over diskusjonen på bananer. Han foretrakk de grønne, faste og unge. Jeg sa at jeg likte modne bananer. Gule, men ikke for brune. Jeg gikk ut i dusjen, og fyren ville plutselig også dusje, mens han fortsatte å bable. Jeg gikk over i "jada, joda, neida, okå"-modus. Jeg ble ferdig med å dusje -han ble ferdig med å dusje. Jeg kledde meg (relativt fort), han ble ferdig med å kle seg så godt som samtidig som meg. Jeg gikk opp trappa med ham hakk i hel. Jeg dro ut og låste opp sykkelen, og skimtet i øyekroken en ensom skikkelse som stod i innganga og speida.